Aktuelt: «Verdiløse menn»

Bilderesultat for trygdekontoret verdiløse menn

Jeg satt og ante fred og ingen fare da en kompis av meg dukket opp på Messenger og lenket meg opp til episoden «Verdiløse menn» fra Trygdekontoret. Og jeg tenker at når det engang dukker opp noe slikt, så bør vel en blogg som denne i det minste gjøre oppmerksom på saken.

For å kort oppsummere, så er det et møte hvor incel, Mannegruppa Ottar og mannssjåvinisme legges på bordet i flere cringe-verdige vendinger. Nå skal jeg ikke legge meg så mye oppi selve meningsutvekslingen som veksler fra det saklige til det absurd karikerte, men akkurat dette med incel-bevegelsen (eng. involuntary celibacy) er noe jeg har tenkt litt på. Og som jeg har klødd meg en del i hodet over… Og kort fortalt tror jeg hele greia er misforstått i den forstand at man tenker på det primært som en bevegelse.

For meg er hele greia helt parallell med pro-ana og pro-mia: nettbaserte samfunn som promoterer det vi i psykologien for lengst har stadfestet som patologier (i sistnevnte tilfeller henholdsvis anoreksi og bulimi). Incel er det samme: patologi som uttrykkes som ideologi. Deltagerne viser markører for angst og depresjon, og uttrykker stort sett de klassiske tilhørende faktorene, kanskje da spesielt sosial isolasjon og problemer med selvbildet.

Det som dessverre skaper det store problemet, er en uttrykt motstand mot behandling. Heller enn å bare anerkjenne at «jeg er syk og trenger hjelp», så er både pro-ana og incel innkapslet i psykologisk forsvar. Ved å danne grupper og skape en rasjonalisering som virker noenlunde logisk for deltagerne, unngår de det helt åpenbart nødvendige i å søke kvalifisert hjelp. Og tidvis kan de også tydeligvis bli farlige for sine medmennesker, noe som også er tilfellet for andre smale undergrupper av pasienter med eksempelvis aggresjonsproblematikk. Det er ikke noe nytt – det er bare underlig å se mennesker med forskjellige psykiske utfordringer samle seg på nettet for å dyrke sin egen sykdom.

Den somatiske ekvivalenten hadde på en måte vært om alle med leversvikt dannet en «pro liver failure»-gruppe, «prolifa», som idealiserte den ødelagte leveren og dyrket bitterhet mot de med frisk lever. Det er litt spesielt. Så nei, jeg ser det ikke så mye som en bevegelse som et nettsamfunn hvor svært behandlingsresistente mennesker har samlet seg. Og det er også i mine øyne et mer konstruktivt perspektiv hva gjelder å løse problemet for alle involverte.

Og som en med over snittet høy interesse for forskning, så skulle jeg ønske akkurat incel sluttet å drive cherry-picking på forskning fra blant annet mitt eget fagfelt for å underbygge sin egen lille pseudovitenskapelige boble. Bare sånn for å slenge inn en personlig kjepphest her… 🙂

«Bad boys» og seksuell utnyttelse

På t-banen i dag satt jeg og hørte en fiffig podcast-episode med parterapeut Frode Thuen. I denne episoden ble det gode gamle spørsmålet om hvorfor damer foretrekker «bad boys» tatt opp. Bakgrunnen var at en kvinne hadde sendt inn et brev hvor hun omtalte sitt eget ganske usunne forhold med en mindre sympatisk mann, og hun lurte da på hvorfor kvinner generelt kunne havne i en slik situasjon. Hvorfor vil man ha den røffe fyren med issues, liksom?

Et par gode poenger som kom frem i diskusjonen, var blant annet at de mindre ålreite gutta hadde mer suksess med yngre kvinner og med kvinner som kanskje ikke hadde en bakgrunn med gode relasjoner i oppveksten (spesielt tenker vi da i psykologi på omsorgspersoner). Det ble altså spekulert i et ganske usunt utgangspunkt som grunnlag for fenomenet.

Jeg har jo diskutert denne problemstillingen en hel del opp gjennom, og det finnes veldig mye å si basert på forskning i denne sammenhengen. Men i en studie fra Goetz og kolleger (fra 2012) blir det fremhevet noen bra poeng veldig i tråd med akkurat det podcasten tok opp. Så det blir dagens fokus.

Studien snakker først litt om hvordan menn generelt er mer interessert i korte seksuelle forhold enn kvinner (et godt etablert funn i evolusjonspsykologien), og at det naturlig nok kan oppstå en viss konflikt mellom kjønnene i lys av dette (klisjeen er «han vil pule, hun vil ha forhold»). Artikkelen fremhever derfor en hypotese om at det kanskje er slik at menn har en utviklet «nese» for kvinner som potensielt kan la seg «dra med» på å ha sex.

Så hva er disse potensielle sårbarhetene? Vel, kort sagt er det snakk om:

  1. Psykologiske trekk: lav selvtillit, naivitet overfor menn (tenk eksempelvis unge kvinner med lite erfaring, som Thuen fremhevet), dårlig grensesetting, lav intelligens (lett å manipulere), usunn promiskuitet, høy risikoprofil (eksempelvis drikker mye/ruser seg/søker et «kick») og lignende.
  2. Tilgjengelighet: dette går på praktiske elementer som å være full, sliten, alene og lignende som gjør at kvinnen er «ubeskyttet».
  3. Fysiske trekk: dette er alt som gjør at kvinnen kan virke fysisk sårbar, som at hun går langsomt, er fysisk svak, har lav energi og så videre (underlig nok er det studert at kvinner som går langsommere og har kortere steglengde, oftere tilnærmes seksuelt).

Selve det empiriske grunnlaget for studien var at 76 menn fikk servert bilder av kvinner med tilhørende spørsmål for å kartlegge sammenheng mellom hvor utnyttbare de virket, og hvor attraktive de ble ansett å være. I tabellen under ser du positive sammenhenger mellom utnyttbarhetsfaktorer og tiltrekning (jeg har klippet ut kun de mest relevante faktorene):

Fra tabellen over ser du da sammenhengen mellom menns vurdering av hvor lett de anser det hadde vært å 1) forføre, 2) overtale, 3) manipulere og 4) overgripe – og hvor attraktiv kvinnen anses (i konteksten sex). Siste kolonne («overall») er da «generell utnyttbarhet» og sammenheng med tiltrekning.

Det er da også en rekke faktorer som gjør at en kvinne virker mindre aktuell å utnytte, som vist i tabellen under (altså negative sammenhenger til seksuell tiltrekning – igjen plukker jeg de viktigste):

Til sist så man også at det som gjorde kvinner attraktive for tilfeldig sex i tabellene over, gjorde dem også mindre aktuelle for lange forhold (merk at det er motsatt fortegn mellom kolonnene – altså negative sammenhenger):

Bare sånn rent statistisk, kan du også merke deg at det er resultatene med minst én stjerne («*») etter seg som er aktuelle å huske på (i begge figurene). Det er disse som er såkalt statistisk signifikante – resten kan du egentlig ignorere.

Diskusjon

Jeg tror jeg skal starte med å si at dette er en ganske liten studie. 76 forsøkspersoner er ikke allverdens å basere seg på. Samtidig er det jo noen ganske sterke sammenhenger vi ser fra tabellene. Vi pleier å si at tallene (såkalte korrelasjoner) er svake når de ligger på 0.1-0.3, middels fra 0.3 til 0.5 og store fra 0.5 og oppover. Og som du ser, er det mye her på middels og sterkt nivå.

Det man da kan tenke seg, er at hvis en mann faktisk har et sviktende moralsk kompass (aka «bad boy»), så vil det være mer aktuelt for vedkommende å faktisk bruke de mindre ålreite strategiene for å sørge for å «få seg noe». Det er ikke det at det ikke er tilgjengelig for alle å presse, overtale, manipulere og så videre, men det kreves jo en viss type mann for velge å bruke disse midlene. Og en slik mann vil også da sikkert søke til nettopp kvinner som slår høyt ut på utnyttbarhets-faktorene, og lavt på de beskyttende faktorene. Det vil i evolusjonær forstand være det letteste målet.

Og som Thuen og co også påpeker i podcasten: dette er nok mer tydelig når man er ung og faktorene listet her er mer allmenne. Tenk deg klisjeen med en fest med ungdommer/unge voksne som ikke har ferdigutviklet hjerne, har drukket mye, har få refleksjoner rundt seksualitet og preferanser, har lyst til å prøve ting…. da vil det virke som om visse gutter har et sterkt fortrinn (de som bare går for det). Men dette avtar da også naturlig med tiden, og man finner nok færre av disse sårbarhetsfaktorene hos kvinner i 30-årene enn blant de rundt 20.

Til sist er det vel heller ingen stor overraskelse at menn ser veldig forskjellig på aktuelle partnere for kort og lang tid. Rent intuitivt er kanskje ikke ordene beruset, lett på tråden, umoden og risikosøkende det man tenker på når man ser for seg å stifte familie…

Jeg tenker at dette er en litt mørk side av sjekking og hekking. Men det er nå engang slik at det er en del av bildet, og nok noe alle har sett i aksjon gjennom livet. Og når «the good guys» kanskje kan bli bitre over at «kjipingene» ligger mer (spesielt tidlig i livet), så er det også viktig å huske at det ikke nødvendigvis er en veldig positiv sammenheng der. Det kan faktisk være ganske mørkt.

Det finnes veldig mye mer å si om dette her, og jeg kommer tilbake med flere studier som peker på andre faktorer også. Dette var bare en liten greie trigget av dagens podcast-lytting 🙂

Referanser

Goetz, Easton, Lewis, and Buss. «Sexual Exploitability: Observable Cues and Their Link to Sexual Attraction.» Evolution and Human Behavior 33.4 (2012): 417-26. Web.

Puppestørrelse og seksuell innstilling hos menn

Siden det var en penisartikkel sist, så er det kanskje halvnaturlig å si noe om pupper i denne omgang. Det er jo uansett alltid moro med tits. Har jeg hørt. Og siden det er gjort en hel del forskning på temaet, har jeg bare valgt en artikkel fra mengden. Jeg tar her da utgangspunkt i en studie av Zalazniewicz og Pawlowski fra 2011 som tar for seg puppestørrelse.

De tilbakeholdne versus frie menn

En viktig faktor hos menn rundt hvorvidt puppestørrelse betyr noe, er grad av seksuell frihet. Dette er i praksis et mål på om mannen er åpen for spontan sex uten nødvendigvis å ha en dyp relasjon eller kjenne kjærlighet. Dette er egentlig en gradsforskjell på en skala, men akkurat denne studien har valgt å dele inn i tilbakeholdne (eng. «restricted») og frie (eng. «unrestricted») menn. Det gjør i alle fall funnene litt tydeligere.

Tilsammen 128 menn ble målt på en rekke faktorer, blant annet seksuell frihet, og vist fem forskjellige størrelser på pupper (fra A- til E-cup). Det er da snakk om datamanipulerte versjoner av de samme bildene, så det var ikke noe annet enn størrelse som skilte dem fra hverandre (altså ikke forskjellige jenter/puppetyper). Puppene ble også vist fra forskjellige vinkler (foran, på skrå og fra siden).

Resultatene fra studien ser slik ut:

Graf a) er for puppene sett forfra, b) er puppene sett på skrå, og c) er puppene sett fra siden.

Det er da slik at C- og D-cup var mest tiltrekkende, og A-cup minst. I tillegg ser vi at tiltrekningen går ganske mye ned når vi bikker over i E-cup, og det er også slik at de seksuelt frie mennene setter mer pris på store pupper enn de tilbakeholdne (den heltrukne linjen ligger generelt over den stiplede).

Så sånn sett er disse resultatene easy peasy: om du har C- eller D-cup og er hypp på menn med litt laidback forhold til puling, så er du på et heldig sted i livet.

Ellers påpeker artikkelen sånne veldig nyttige detaljer som at A- og B-cup anses som mer attraktivt når sett fra siden, mens D- og E-cup var mer interessant å se forfra. Så… tja… om du har små pupper kan du jo prøve å stå mer sidelenges, og om du har store er det fint å stå så rett på mannen som mulig 😀

Diskusjon

Artikkelen oppsummerer egentlig selv veldig bra hovedresultatet:
«Large breasts received higher attractiveness ratings from men who scored high on the SOI-R than from men who scored relatively low. This means that men who tend to engage in short-term, low-commitment relationships (unrestricted men) are more attracted to large breast sizes than men who tend to engage in long-term relationships with high emotional commitment (restricted men)».

Noe man kan spørre seg, er også hvorfor ikke «større er bedre» uansett. Vi ser jo at tiltrekning går ned når vi kommer til E-cup. Her foreslår artikkelen et evolusjonært argument: når kvinner viser veldig store bryster, kan dette oppfattes som at de ikke er fruktbare lenger fordi det signaliserer å allerede være gravid. Artikkelen foreslår også at det kan være et signal om at kvinnen er eldre (noe som teller negativt på tiltrekning) eller at det simpelthen ikke virker «naturlig» (altså for langt fra normalen i befolkningen).

Man kan også spørre det mer generelle spørsmålet om hvorfor store pupper er foretrukket. Dette er en stor sak å diskutere, men artikkelen peker på noen åpenbare sammenhenger som at store pupper er tegn på fruktbarhet, god genetisk kvalitet, mer kroppsmasse (versus eksempelvis å være underernært) og så videre. I tillegg poengteres også viktigheten av symmetri, så mindre symmetriske pupper kan være å foretrekke over større asymmetriske. Men dette med symmetri skal vi heller komme tilbake til i et fremtidig innlegg – der er det en del å si.

Alt i alt er dette en veldig streit artikkel, og funnene er vel ikke akkurat overraskende. Men det er alltid kjekt å se slikt empirisk studert og at man tar med viktige ekstra variabler som menns seksuelle innstilling 🙂

Referanser

Zelazniewicz, A., & Pawlowski, M. (2011). Female Breast Size Attractiveness for Men as a Function of Sociosexual Orientation (Restricted vs. Unrestricted). Archives of Sexual Behavior, 40(6), 1129-1135.

Vitamin D: Litt om penisstørrelse

Bilderesultat for penis funny

Først av alt, takk til min venninne som kom trekkende med det forferdelige uttrykket i overskriften. Du vet hvem du er, men skal seff slippe å få navnet ditt på trykk 🙂

I dag skal det altså handle litt om kjeppen, kølla, The D, trelast, kjøttspydet, biffhagla… du vet… Og det er jo absolutt et litt betent tema. Det generelle budskapet er at man bør være fornøyd med det man har, og ikke være for opptatt av det. Og jeg er for så vidt helt enig: det som skjer mellom to mennesker i naken tilstand (spesielt edru) kan være utfordrende og kleint nok fra før om man ikke skal begynne å få frynser av alt mulig som potensielt kan være galt med en selv. Og når det går helt sideways, så blir man vel som fyren i Big Like Me. Ikke spesielt sunt og hyggelig, og garantert ikke det beste utgangspunktet for å kose seg sammen.

Men når alt dette er sagt, så har selvsagt psykologien sjekket ut hvordan penisstørrelse påvirker tiltrekning fra kvinner. Hovedsakelig skal jeg her snakke om en studie fra 2013 (fra Mautz og kolleger) for å illustrere temaet.

I studien viste forskerne 105 Australske kvinner bilder av nakne datagenererte mannekropper hvor man varierte kroppsform, høyde og penisstørrelse. I tillegg var dette modeller som kunne roteres i 3D slik at kvinnene kunne studere det hele nøyere. De ble vist ganske mange modeller, men under ser du noen ytterpunkter fra bildematerialet:


Greia med å variere de tre variablene (kroppstype, høyde og penisstørrelse), er at man allerede vet at kroppstype og høyde har noe å si, så spørsmålet i forskningen handlet om hvor mye kølla har å si opp mot allerede kjente fenomener (i slapp, altså ikke-erigert form, vel å merke).

Svaret er, kanskje ikke overraskende, at penisstørrelse har en del å si. Det viktigste er kroppstype (altså forhold mellom skuldre og midje), men penisstørrelse har faktisk omtrent like mye å si som høyde. Og da lurer sikkert mange på forholdet mellom tiltrekning og penisstørrelse. Vel, her er grafen som viser tiltrekning opp mot antall cm slapp penis:

Det man ser fra grafen, er at mer er bedre, sånn generelt. Samtidig legger artikkelen vekt på hvordan grafen ikke er lineær, men flater ut etter hvert. Denne utflatingen begynner faktisk allerede på 7,6 cm (vanskelig å se fra grafen, men det ligger i datamaterialet). Fra 11-13 cm ser det ikke ut til å spille så mye rolle lenger i det hele tatt – det er «mer enn nok» penis.

Det viser seg også, morsomt nok, at kvinner liker å se litt ekstra på de større penisene – et funn konsistent med tidligere forskning som viser at vi liker å stirre mer på det vi finner attraktivt. Dette er et veldig svakt funn i artikkelen, men morsomt likevel.

Ellers er det også slik at penis begynner å bety mer når man allerede er høy (gitt konstant kroppsform). Altså, basically: «jeg ser du er høy nok for meg, la meg se hvordan det står til med utstyret».

Diskusjon

Det første som bør sies, er at kroppsform er det mest betydningsfulle (i denne studien, i alle fall). Brede-skuldre-og-smal-midje-faktoren står for 79,6% av forskjellen i tiltrekning. Høyde og penisstørrelse står for 5-6% hver (tilsammen 11-12%). Så ja… jeg tenker at å slanke seg og bygge litt muskler nok kanskje er noe viktigere enn det andre. Samtidig sier også studien at ca 80% nok er litt mye mtp kroppsform, og kan ha med å gjøre at de inkluderte bilder i studien var veldig ekstreme. Når kvinner skal velge mellom ekstreme potetsekker og buffe fitnessmodeller, så blir effekten blåst opp sammenlignet med å se på varianter av normale kropper.

Ellers er jo høyde fra før en veldig solid effekt i tiltrekningens psykologi, så at penis også skårer på lik linje her, er ganske spennende. Men det skal jo tydeligvis ikke altfor mye til for å komme over et ok nivå heller – som grafen over viser.

Avslutningsvis tror jeg at jeg tar med et lite sitat fra artikkelen som runder greit av: «Our results directly contradict claims that penis size is unimportant to most females. Some studies indicate that preference for a larger penis might arise because penis size is associated with higher rates of vaginal orgasm. In turn, vaginal orgasms are associated with higher levels of associated sexual satisfaction.»

Og med det er det helg. Håper alle får en god penisopplevelse før neste uke starter 🙂

PS! Rett i etterkant av innlegget spurte en del om «hva med erigerte peniser?». Og det skjønner jeg godt. Saken er at akkurat denne studien argumenterer for at tiltrekning til penis henger på evolusjonen, og i mye av vår tid som homo sapiens har vi løpt rundt og vært nakne for hverandre, eller kjønnsorganet har i det minste vært synlig mer. Så da blir den på en måte en tiltrekningsfaktor på lik linje med hårvekst, høyde, kroppsform, stemmeleie osv (noe som er tilgjengelig generelt). Akkurat dette med å se en stiv pikk under selve samleiet blir i så måte mer en post hoc greie, altså mer del av fasen som kommer etter at sjekking/tiltrekning er over, og man har bestemt seg for å ligge sammen. Men for all del, jeg skal dekke den seksuelle funksjonen til penis også, og hva som er greia der. Da blir det mer fokus på blod i bamsen. Stay tuned 😉

Referanser

Brian S. Mautz, Bob B. M. Wong, Richard A. Peters, & Michael D. Jennions. (2013). Penis size interacts with body shape and height to influence male attractiveness. Proceedings of the National Academy of Sciences, 110(17), 6925-6930.

Johnston, L., McLellan, T., McKinlay, A., & Levant, Ronald F. (2014). (Perceived) Size Really Does Matter: Male Dissatisfaction With Penis Size. Psychology of Men & Masculinity, 15(2), 225-228.

Høye hæler hooker

Bilderesultat for high heels

Jeg er skikkelig fornøyd med den overskriften. Skikkelig fornøyd… Den er ikke teit i det hele tatt.

Men nok om det. Dagens tema er høye hæler og hvordan de påvirker hvor tiltrekkende kvinner oppfattes. Det kan jo være aktuelt nå som det er lørdag og noen kanskje vurderer en tur ut eller på date.

Artikkelen jeg baserer meg på er fransk, fra en viss Guéguen (for et herlig navn). Det dreier seg om fire studier som alle ser på hvordan kvinner varierer i tiltrekning om de bruker sko med forskjellige høyder på hælene.

I den første studien var det en 19 år gammel kvinne som sto på gaten og ønsket deltagere til en spørreundersøkelse. Hun spurte utelukkende menn i alderen 25-50 som gikk alene. Hun var hele tiden kledd likt, men varierer mellom å ha hæler som er 0, 5 og 9 cm høye. Det man helt enkelt så, var at stadig flere menn gikk med å være med i undersøkelsen jo høyere hælene var. Med 0 cm var 46,7% villige til å være med, med 5 cm var 63,3% med og med 9 cm var 83,3% med.

I den andre studien var det fire unge kvinner med som varierte hælhøyde. Her var opplegget mye det samme: man ville ha deltagere til en undersøkelse. Men forskjellen fra den første studien, var at man her også spurte kvinner (for å se om de brydde seg om hælene) – og man spurte også mange flere totalt for å få mer sikre resultater (viktig i forskning). Resultatet var, enkelt og greit, det samme som før for menn: 41,7% svarte med 0 cm hæler, 60% svarte med 5 cm hæler og 81,7% svarte med 9 cm hæler. Kvinner brydde seg derimot ikke om hælhøyde, og ca 30% svarte i alle tilfellene.

I den tredje studien var det fortsatt fire kvinner som varierte hælhøyde. Men her skulle de gå rundt på gata og late som om de mistet en hanske i nærheten av både menn og kvinner som gikk alene. Spørsmålet var da om de fikk mer hjelp om de hadde høye hæler. Svaret er «ja» for menn. Når kvinnene hadde 0 cm hæler fikk de hjelp med hansken fra 61,7% av mennene, 5 cm økte det til 78,3% og 9 cm økte det til 93,3%. Kvinner var fortsatt lite påvirket av hæler og hjalp til i 40-50% av tilfellene.

I den fjerde studien gjorde man det hele litt mer realitetsnært med tanke på sjekking og tiltrekning. Her hadde man en kvinne sittende alene i en bar på kvelden, og jobben hennes var enkelt og greit å vente på at menn skulle ta kontakt. Hun var alltid kledd likt og hadde samme frisyre osv – det eneste som ble variert var hælhøyden. Her brukte man også flere barer og gjorde studien over flere kvelder for å få et godt tallmateriale.

Det man målte her i siste studien, var hvor lang tid det tok før menn tok kontakt som funksjon av hælhøyde. Kort sagt tok det stadig kortere tid jo høyere hæler kvinnen hadde på seg. Med 0 cm tok det i snitt 13,54 minutter til kontakt, med 5 cm tok det 11,46 minutter til kontakt og med 9 cm tok det 7,49 minutter. Her bør det også nevnes noe helt forskningsteknisk: det var ikke såkalt statistisk signifikant forskjell mellom 0 cm og 5 cm hæler. Dette vil si at man statistisk ikke kan si at det var noen forskjell i tid mellom disse to betingelsene – selv om det ser ut som det er en forskjell sånn i antall minutter. Jeg skal ikke bruke tid her på å lære bort statistikk, men greia er at gevinsten kom da man gikk opp til 9 cm hæler.

Diskusjon

Resultatene i disse studiene snakker vel i stor grad for seg selv hva gjelder effekt. Vil du, som kvinne, ha mer respons fra menn, så er høyere hæler bedre enn lavere. I alle fall er det slik opp til 9 cm. Hva som skjer med enda høyere, vet vi ikke. Vanligvis er det slik med tiltrekningsfaktorer at det er en «sweet spot». Det er ikke slik at mer nødvendigvis er bedre. Men har du et par 9 cm hæler liggende i skapet, så er det et godt valg for kvelden.

Så kan man selvsagt også spørre seg hvorfor det er slik. Og her er det ikke noe absolutt svar så langt. Men fra artikkelen jeg har valgt, foreslås det noen muligheter:

  1. Høye hæler gjør at kvinner ser ut til å ha mindre føtter, relativt sett. Og mindre føtter virker foretrukket av menn siden dette kan assosieres med ungdommelighet, noe man vet er viktig.
  2. Høye hæler gjør at kvinner blir høyere, som man vet er en tiltrekningsfaktor. Samtidig ga høye hæler også en effekt når kvinnene satt, så dette er kanskje ikke den mest pålitelige hypotesen i lys av studiene.
  3. Høye hæler gjør at kvinner går annerledes, og man vet at feminine ikke-verbale signaler av denne typen kan være viktige.
  4. Høye hæler er ofte forbundet med seksuelt innhold i media. Vi har et bilde av høye hæler som noe som signaliserer seksuelle situasjoner, og det kan være vi påvirkes av dette.

Så der har vi det… noe enkelt som kan gi en solid effekt. Det er det ikke alltid man finner i forskning, ass. Lykke til med sjekkinga 🙂

Referanser

Guéguen, N. (2015). High Heels Increase Women’s Attractiveness. Archives of Sexual Behavior, 44(8), 2227-2235.

Mindful dating

Bilderesultat for mindful

«Mindfulness», eller oppmerksom tilstedeværelse, har jo blitt en slags greie man skal ha med seg i alle sammenhenger. Det er tatt inn i terapirommet, i bedrifter, i diverse treningssentere og gud-vet-hva… Kanskje er det ingen overraskelse at man også ser på dette i datingsammenheng…

La oss først ta definisjonen på mindfulness i denne sammenhengen: «Mindfulness involves non-judgemental awareness of the present moment, without becoming consumed by difficult thoughts, emotions or experiences, but also without engaging in efforts to avoid or suppress difficult experiences.» 

Det er altså noe med å klare å være tilstede her og nå uten å verken distansere seg eller bli oppslukt av det som skjer mellom en selv og den man er med (satt i kontekst med dating): «Jeg er her og flyter med deg, og faller ikke ut ene eller andre veien». Det er egentlig mye det vi har som grunnholdning som psykoterapeuter (pro tip: date en god terapeut).

Studien jeg tar utgangspunkt i her, er fra 2015 fra Janz og kolleger. De satte opp en speed-dating situasjon med 91 studenter (44 menn, 47 kvinner) og alle fikk et ganske omfattende spørreskjema for å kartlegge hvor generelt oppmerksomt tilstede de var i sine liv. I tillegg ble alle bedømt med tanke på hvor attraktive de var i forkant av studien (av nøytrale dommere).

Så bar det altså ut på speed-dating hvor deltagerne fikk tre minutter sammen før de roterte til neste deltager. I etterkant ga folk et svar på hvor interesserte de eventuelt var i de andre med et skjema som kartla ting som «hvor sexy synes du den andre var?», «hvor lyst har du til å møte hen igjen?» og lignende…

Det første som viste seg, var at hvor fysisk tiltrekkende den andre var hadde mye mer å si for menn enn for kvinner (akkurat denne studien påviste ingen effekt av mannens utseende). Dette er noe som går igjen i mange studier: kvinner ser etter «mer»; gutta kan være litt mer oppslukt av trynefaktor.

Hva gjelder det oppmerksomme nærværet, så var det også da noe som påvirket kvinner, men ikke menn. Det vil i praksis si at jo mer mindful mannen er, jo mer tiltrekkende finner kvinnen han – men ikke omvendt.

Diskusjon

Jeg tror det første jeg vil si, er at dette er snakk om grader her – man er ikke «tilstede eller ikke». Det oppmerksomme nærværet er heller ikke en ekstremt stor faktor, men kan ha en del å si om mannen er veldig tilstede. For statistikk-hodene der ute er det slik at ett standardavvik økning i mannens mindfulness økte interessen fra kvinnen med 0.12 standardavvik. For de som ikke er så hypp på å regne ut ting, så betyr det bare at «det har litt å si» – kanskje nok til å vippe dama over kanten om andre ting også stemmer.

For å så bringe dette over i det virkelige liv og hvordan man kan bruke det, så handler det om å klare å lytte skikkelig, vise interesse og ikke bli sittende inne i sitt eget hode. De fleste vet hvordan det blir når noen bare kjører sin egen agenda (aka bable i vei om egne ting) eller tenker på hva hen skal si istedenfor å være tilstede i samtalen. Det er også laget nok av rare datingprogrammer som illustrerer dette… noen ganger ser det jo ikke ut som de er i samme samtalen engang.

Til slutt: statistisk sett er det en tendens til at oppmerksomt nærvær kan ha noe å si for menns tiltrekning også. Det kan være at denne studien simpelthen hadde trengt litt flere deltagere for å påvise dette. Som vi alltid sier i sånne tilfeller: mer forskning trengs.

Referanser

Baer, R. A., Smith, G. T., Hopkins, J., Krietemeyer, J., & Toney, L. (2006). Using selfreport assessment methods to explore facets of mindfulness. Assessment, 13, 27- 45.

Janz, Pepping, & Halford. (2015). Individual differences in dispositional mindfulness and initial romantic attraction: A speed dating experiment. Personality and Individual Differences, 82, 14-19.

Lewandowski, G., & Aron, A. (2004). DISTINGUISHING AROUSAL FROM NOVELTY AND CHALLENGE IN INITIAL ROMANTIC ATTRACTION BETWEEN STRANGERS. Social Behavior and Personality, 32(4), 361-372.

«Out of my league»: å date de som ser bedre ut

Det er på en måte bakt ganske grundig inn i språket vårt dette med å bedømme andre og oss selv i sjekkemarkedet. Det kan hende det kommer fra amerikanske filmer hvor det hele tiden nevnes at «(s)he’s a ten» eller «(s)he’s way out my league». Ofte involverer også filmen nettopp en slags moral av typen «den ene var egentlig mye mer attraktiv enn den andre, men de fant til slutt ut at det var det indre som teller» – med kroneksempelet kanskje vist i Shallow Hal.

Men hvordan ligger dette an i det virkelige liv?

Vel, den opprinnelige hypotesen av Walster og kolleger fra 60-tallet heter matching-hypotesen og sier egentlig helt enkelt at vi velger potensielle partnere i vår egen liga for å maksimere sjansene for suksess. Det er liksom lettere for et lag i 3. divisjon å slå et i 3. eller lavere, enn å prøve seg på 1. divisjon (for å dra en vakker sportsmetafor).

Men så har Shaw og kolleger i 2011 gjort noen (dvs fire) studier for å se nærmere på om matching-hypotesen faktisk holder vann så godt som man tror. Så her kommer kort resultatene fra disse:

Studie 1: Her fikk man 182 studenter til å lage egne datingprofiler på nett og så se på potensielle profiler de kunne velge å date. Her skulle de bedømme både hvorvidt de var villige til å kontakte personen, og hvorvidt de forventet at det kom til å gå bra. Kort fortalt ville alle helst ha de mer attraktive profilene, men det var mer sannsynlig at de med høy oppfatning av seg selv faktisk gikk for det. Dette kobles også opp mot at de med positiv oppfatning av egen verdi faktisk regner med at dette kommer til å gå bra – altså forventning om resultat. Så her ser det i utgangspunktet ut til at matching-hypotesen fungerer ganske greit: likt for likt basert på selvoppfatning (selv om det skal sies at de med lav selvverdi ikke var entusiastiske rundt det å gå for noe i egen eller lavere liga). Grafen under viser grovt sett resultatene:

Studie 2:  Her var fokuset utelukkende på utseende (ikke oppfattet selvverd osv som i forrige). Man så på 60 kvinner og 60 menn på et datingnettsted, og fokuserte på hvem de valgte å kontakte av motsatt kjønn, samt hvorvidt de fikk interesse tilbake. Det første som viste seg at alle prøvde seg på de mest attraktive av motsatt kjønn – det var ingen sammenheng mellom eget utseende og utseendet til de de gikk for.

Derimot var det mye større sjanse for å få svar om man så bra ut selv. Eller, kort sagt: alle prøver seg på de peneste av begge kjønn, men de som ser bra ut selv får mye mer sannsynligvis svar. Som vist i grafen under:

Studie 3: Dette var en mye større studie enn de to foregående, med 1635 menn og 1439 kvinner. Vi er fortsatt i nettdatingens verden, og denne studien tok for seg selvverd og utseende som tidligere, men også en variabel de kaller popularitet. Dette er rett og slett hvor mange initierende (første kontakt) meldinger individet får via datingnettstedet. Det blir på en måte et mål for hvor generelt sosialt ettertraktet man er (og kan tenkes å være mer enn bare utseende, altså profiltekster, tilleggsinfo og whatnot).

I denne studien fant man da ut en hel del ting, som listet under:

  • Menn kontakter kvinner mye oftere enn motsatt (duh).
  • Individer med høyere selvverd snakker også mer positivt om den de ønsker å møte (altså mer «jeg vil gjerne ha…, og gleder meg til…» snarere enn «alle menn/kvinner suger, men om jeg må, så…»). Tanken er at man «ser seg selv på andre», og antar man at man selv er bra, så tenker man også slik om andre.
  • Den mer omfattende variabelen «popularitet» har en hel del å si for kvinner når de bedømmer menn. Dette kan ikke påvises å ha noe å si for menn.
  • Kvinner med lavt selvverd var villige til å kontakte mindre tiltalende menn.

Studie 4: Her så man rett og slett på logger fra datingnettstedet og samlet data fra over en million brukere. Fokuset var utelukkende på hvor populær, altså sosialt ettertraktet, man er og hvordan dette påvirker tiltrekning (samme definisjon på popularitet som i forrige studie). Som de sier i studien: «…popularity can be considered a more “complete” measure of social desirability in that it encompasses a person’s physical attractiveness and other aspects of desirability (e.g., having desirable traits) as reflected in their online profiles. «

Argumentet er altså at denne faktoren inkluderer det meste som er viktig i denne konteksten – et slags helhetsbilde (noe man selvsagt kan diskutere).

Det studien totalt sett viser, er at når det gjelder akkurat popularitet, så snakker folk gjerne med de som er i samme liga. De populære snakker med de populære og de upopulære med de upopulære.

Diskusjon

Dette er studier som bygger på hverandre, men som tar for seg en del forskjellige effekter. Det kan være litt rotete å skjønne helhetsbildet, men jeg skal prøve å oppsummere litt.

For det første: en god oppfatning av seg selv (selvverd) gjør at man tør å gå for mer tiltrekkende mennesker. Det viser seg også at dette er viktigere for kvinner, som kan ende med å ta til takke med mindre ettertraktede menn om de tenker dårlig om seg selv (dette gjelder ikke i samme grad menn, av en eller annen grunn). Samtidig er det slik at å gå for de attraktive ikke hjelper så mye om man ikke er attraktiv selv (man får ikke napp).

I tillegg er det veldig dumt å virke bitter og negativ til potensielle partnere (i eksempelvis profiltekst) siden dette er sannsynligvis symptomatisk for nettopp dårlig selvverd. Ikke et signal man vil sende. Samt at bitre Tinder-profiler er smertefulle å lese, sånn uansett.

Hva gjelder popularitet, så snakker man generelt med de i samme popularitets-liga, og at det har mest å si for kvinner. Det positive for menn er da at de kan kompensere litt for manglende utseende med andre faktorer (type «han er ikke den kjekkeste, men han virker utrolig kul!»). Dessverre er det ikke lignende effekter for kvinner når menn bedømmer.

Til slutt: dette er bare en studie innenfor online dating. Den er ganske solid gjennomført, men det er også slik at man på nett visker ut veldig mange faktorer som kan påvirke sjekkeprosessen. Det kommer selvsagt mye mer om dette senere 🙂 Og vi skal selvsagt senere komme til hva dette med å se bra ut egentlig er, for det er ganske komplekst.

Referanser

Shaw Taylor, L., Fiore, A., Mendelsohn, G., & Cheshire, C. (2011). “Out of My League”: A Real-World Test of the Matching Hypothesis. Personality and Social Psychology Bulletin, 37(7), 942-954.

Walster, E., Aronson, V., Abrahams, D., Rottman, L., & Katz, Daniel. (1966). Importance of physical attractiveness in dating behavior. Journal of Personality and Social Psychology, 4(5), 508-516.

Politikk og puling

Da var det på tide med den mest tabloide overskriften så langt på bloggen. Jeg er ikke helt sikker på om det er innafor, men i påvente av klager og skikkethetsvurderinger som psykolog… lar jeg det stå 🙂

I alle fall: overskriften er relevant for dagens tema. En studie av Hatemi, Crabtree og Mcdermott fra 2017 viser at politisk ståsted har en del å si for seksuell atferd. Det første som bør nevnes, og som stort sett alltid gjelder for politisk-psykologiske studier, er at man måler langs en akse fra konservativ til liberal. Dette oversettes ofte politisk som «fra høyre til venstre» hva gjelder partier. Men en liten nyansering man bør være obs på, er at det ikke er noen én-til-én relasjon der. Man kan tenke seg en erkekonservativ kommunist som stemmer Rødt, og da befinner seg helt til venstre, samtidig som hen holder samme grunninnstilling som en Spania-basert konservativ fra ytre høyre fløy.

Derfor: tenk grad av liberal/åpen holdning versus konservativ/lukket holdning i denne sammenheng. Det er ikke direkte overførbart til en høyre-venstre-tenkning. I tillegg er det viktig å huske at dette er en amerikansk studie, hvor skillet mellom demokrater og republikanere er litt mer åpenbart delt enn det norske parlamentariske system hvor ting kan bli litt mer utydelig hva gjelder liberalt/konservativt standpunkt (noen mener jo eksempelvis at AP er kommunister, enda de ligger såvidt til venstre for sentrum i liberal-konservativ akse).

Men… over til de faktiske funnene fra studien! Konkret ser vi at liberale:

  • er mer åpne for S&M
  • onanerer mer
  • er mer åpne for one-night-stands og annen «risikofylt» seksuell atferd (risikofylt i USA er noe liiitt annet enn her hjemme)
  • bruker mer sexleketøy
  • ligger med flere
  • har første samleie tidligere i livet

Når det gjelder den andre siden av saken, ser vi at konservative:

  • er mer orientert mot tradisjonelle sexstillinger (eksempelvis misjonær), og varierer mindre
  • er mer interessert i kyssing på munnen (underlig ting å måle, btw)
  • er generelt noe mer fornøyd med sitt sexliv (type generell tilfredshet)
  • har færre sexpartnere gjennom livet
  • har en senere seksuell debut
  • har sjeldnere sex med alkohol/rusmidler innabords
  • er mer hypp på å leke med pupper, bli tatt på nedentil og motta oralsex

Det er også generelt bekreftet at liberale er i større grad åpne for abort, pornografi, LGBT-rettigheter og lignende. Om man ser for seg typiske krangler i diverse sosiale medier, så er det kanskje ikke så vanskelig å se for seg hvordan dette ser ut og hva den typiske stereotypien for de to kategoriene er.

Diskusjon

For å ta det tekniske først: studien nevnt over hadde 1074 deltagere, alle over 18 år fra USA. Antallet er helt ok for en slik studie, men det er verdt å huske at spørsmål rundt seksualitet og politikk av denne typen kan være ganske preget av kultur (som når man snakker om hva man tenker er «risikofylt sex» eller hva som er liberalt/konservativt). Det er også en hel del nyanser involvert i artikkelen, så jeg anbefaler de som virkelig er interesserte å lese hele greia.

Det kan også virke som det er en viss forskjell her i en kvantitets- versus kvalitets- tenkning mellom liberale og konservative. Det er kanskje ikke så lett å alltid balansere dette med bredde og dybde i sex: om man har mange, så er det sannsynligvis lettere å prøve ut mye rart, men det er kanskje vanskeligere å virkelig finne ut hva man selv og den andre liker. Motsatt er det sannsynlig at de mer konservative havner i et mønster hvor begge får det de trenger og liker, men det er mindre motivasjon for å prøve noe nytt og variere med andre partnere. Så det er vel noe med å klare å få til nok variasjon til å holde det spennende, men også ha et blikk for hva som faktisk gjør det godt for hverandre (som blir litt vanskelig med ONS, eksempelvis).

Interessant nok viser det seg også i en annen studie av Klofstad, Mcdermott og Hatemi fra 2012 (jepp, samme gjengen gjorde begge studiene) at folk ikke egentlig velger partnere i noen stor grad ut ifra politisk standpunkt. Så det gjør jo at man kan gå på en liten smell om man selv er en real liberal hippie som vil ha det litt gøy og prøve den nye sexhusken, mens den man sjekker opp er litt mer en misjonær-og-bli-forlovet typen.

I lys av dette er det kanskje slettes ikke så dumt å ha en liten subtil innsjekk på liberal/konservativ holdning når man driver sjekking. Det kan sikkert la seg gjøre å casually lure inn et lite spørsmål om nasjonal sikkerhet, innvandringsholdninger, innovasjon, grønt skifte og denslags.

…eller man kan selvsagt sjekke seksuelle preferanser ved å spørre rett ut…

Bilderesultat for whatever floats your goat

Referanser

Hatemi, Crabtree, & Mcdermott. (2017). The relationship between sexual preferences and political orientations: Do positions in the bedroom affect positions in the ballot box? Personality and Individual Differences, 105, 318-325.

Klofstad, Mcdermott, & Hatemi. (2012). Do bedroom eyes wear political glasses? The role of politics in human mate attraction. Evolution and Human Behavior, 33(2), 100-108.

De Fem Store: Generelle personlighetstrekk og sex

Jau, da var det helg og endelig nok pusterom fra det småintense studiet mitt til å skrive noe 🙂

Dagens innlegg er litt mer om personlighet – nå relatert til sex. Jeg tror jeg starter enkelt med å repetere at personlighet er stabile sider ved mennesker – altså tendenser for hvordan vi tenker, føler og oppfører oss på tvers av situasjoner. Personlighet er sånn omtrent halvt om halvt skapt av gener og miljø, og holder seg i stor grad stabil over livsløpet.

Det kan godt være du allerede har tatt diverse personlighetstester på nett. La meg da si med en gang at det er mye tull der ute. Mye! Psykologer bruker en rekke gode tester, men eksempelvis Myers-Briggs, som alle og enhver skal ta på nett og dele på Facebook, er pseudovitenskap. Så om du ser Tinder-profiler med personlighetsangivelser av typen «INFP», så bare move right along. Det gir samme mening som å si stjernetegnet sitt.

Noe som derimot er godt undersøkt og gjenstand for mange studier, er den såkalte «Big Five» – godt kjent fra podcasten «Sånn er du». Og heldigvis kan du også ta denne testen på nett – bare trykk her (også lurt for å få mer ut av dette innlegget). Big Five sjekker helt grovt de fem primære dimensjonene man ofte liker å måle i psykologi: grad av ekstraversjon, nevrotisisme, medmenneskelighet, planmessighet og åpenhet. Det finnes også en langt mer detaljert versjon med underkategorier
(kalt NEO-PI) , men den må i så fall administreres av en psykolog og koster gjerne penger.

Så hva har dette her med sex å gjøre, egentlig? Vel, en hel del, viser det seg. Utgangspunktet for det jeg nå sier, er en såkalt meta-studie (altså at man legger sammen mange studier for å få et generelt bilde) hvor totalt antall deltagere var over 400.000. Det innbyr til tillit.

Så til kjernen… her er smørebrødlista over hva personligheten har å si for sex:

  • Ekstraversjon: jo mer utadvendt du er, jo mer seksuelt aktiv er du (kanskje ingen overraskelse – en bit av ekstraversjon er nettopp generell aktivitet). Og da har du også mer risikofylt seksuell atferd (ONS, mindre kondombruk osv) samt færre seksuelle problemer (altså dysfunksjon, som å ikke få orgasme, ikke få ereksjon osv).
  • Nevrotisisme: nevrotisisme er generelt hvor mange negative følelser man har. Noen mennesker har rett og slett mer uro, angst, nervøsitet osv enn andre som del av den naturlige personligheten sin. Og jo mer nevrotisk man er, jo mindre får man ut av sex (nytelse) og man har også flere seksuelle problemer (dysfunksjon).
  • Åpenhet: åpenhet er hvor åpen man generelt er for nye opplevelser og ideer. En kunstner bør eksempelvis gjerne være høy på dette, mens det er kanskje ikke noe du ønsker av regnskapsføreren din. Og jo mer åpen du er, jo mer liberale holdninger har du til sex. Dette kan gjelde alt fra at man synes sex før giftermål er ok til mer eksperimentelle holdninger (leketøy, fantasier, swinging og hva enn). Det er også lenket til grad av homofobi; de mer konservative/mindre åpne er mer homofobe sånn generelt når man måler grupper.
  • Medmenneskelighet og planmessighet: noen er mer opptatt av andre menneskers ve og vel enn andre. Medmenneskelighet går på tillit, altruisme, følsomhet for andre og denslags. Og planmessighet er hvor god du er på orden, klare frister, stå opp i tide og alt det der: å ha ting på plass og gjennomføre etter planen. Om du er lav på disse to faktorene, er sjansen høyere for at du er seksuelt aggressiv (and not in a good way), samt mer utro.

Så om målet er å ha en del sex og kose seg maks med det, er det optimalt med høy ekstraversjon, lav nevrotisisme, høy åpenhet, høy medmenneskelighet og høy planmessighet. Da blir det mer på deg, du får prøvd ut mye gøy og du liker selve akten. Ekstremt forenklet sagt, da…

Husk også, som alltid, at det er grader av alt her. Man er eksempelvis ikke enten introvert eller ekstrovert. Jeg håper du tok den testen jeg lenket til i starten, så du fikk med deg dette poenget og vet hvordan du selv ligger an 🙂

Diskusjon

Når alt dette er sagt, så er det greit å ta med at disse personlighetstrekkene ikke har enorme effekter. I punktlisten over utgjør personligheten 2-4% forskjell. Samtidig bør det også nevnes at når man tar med så utrolig mange folk på tvers av masse studier, så kan det hende at slike effekter blir noe lavere enn virkeligheten. Totalt sett er det greit å tenke at «dette har en del å si, men det er veldig mye annet som spiller inn».

Og som alltid: selv om dette er snakk om personlighet, så kan man jobbe med seg selv for å gjøre mer optimal atferd. Man kan kompensere for høy nevrotisisme ved å bruke avslapningsteknikker for å roe ned. Man kan jobbe med sine holdninger for å være mer åpen og prøve nye ting. Man kan anstrenge seg for snakke mer og dele av seg selv. Og så videre…

Til sist: Big Five på dette nivået er kjempegenerelle greier. Vi snakker om et skikkelig helikopterperspektiv når så mange studier/deltagere er med, og testen er på det øverste nivå uten underkategorier eller nyanser om hva som foregår. Ta dette innlegget som en liten introduksjon. Det kommer mer nyanserte bilder i fremtidige innlegg.

God helg!

Referanser

Allen, M., Walter, E., & Albarracín, Dolores. (2018). Linking Big Five Personality Traits to Sexuality and Sexual Health: A Meta-Analytic Review. Psychological Bulletin, 144(10), 1081-1110.

Terapi: Selvtillit

Jeg kommer nok tidvis til å komme med små innspill av terapeutisk art når det kommer opp et tema der det kan være nyttig å forstå litt mer av «det indre». Og i forrige innlegg dro jeg frem selvtillit som mentalt konstrukt, så da er det sikkert ålreit å si litt mer om akkurat dette.

Selvtillit kan egentlig være så mangt. Man snakker gjerne om mer lokale former, og en mer global selvtillit. De lokale handler om at man kan ha selvtillit knyttet til kontekster og sider av seg selv – som at man er dyktig i en sport/på skolen, eller hvordan man ser ut for den del. Og folk er mer eller mindre opptatt av slike mindre selvtillitsbiter. Noen setter stor verdi ved en perfekt rumpe, andre mener kanskje det er litt viktigere å prestere godt i hockey (eller whatever).

Og så kan vi også se for oss en mer global selvtililt: hvor god/bra du er som helhet. Her finnes det da også de hevder at denne globale greia rett og slett er summen av de lokale selvtillitsbitene du setter høyest. Så om tiden din på hundremeter’n, resultater på eksamen og fin hud er viktig for deg, så er den globale selvtilliten på topp så lenge disse faktorene er på topp.

Akkurat når det gjelder selvtilliten beskrevet i eksperimentet i forrige innlegg, så er det noe litt mer spesifikt: det handler om hvorvidt du tenker at andre liker deg slik at tvetydige signaler fra potensielle partnere ses gjennom brillene «jeg er en likandes person som hen sikkert er hypp på».

Man kan sikkert dele opp dette konstruktet også. Om det er… tja… sixpack og suksess som i ditt hodet gjør andre hypp på deg , så vil antagelsene om egen awesomeness som tiltrekkende individ øke med disse faktorene.

Et åpenbart spørsmål blir jo da hvorfor man føler seg godt likt eller ikke fra start av… Vel,way back in the day kom en luring ved navn Charles Horton Cooley opp med konseptet «looking-glass self» som går ut på at man tolker seg selv gjennom interaksjoner med andre. Så om andre ser på deg og rynker på nesa, har det en litt annen effekt sammenlignet med om de ser på deg meg med smil og et flørtende blikk.

Og dette blir jo da innlært/integrert over tid slik at man sitter med en oppfatning av sin egen attraktivitet – et såkalt selv-skjema (som selvsagt også kan ha mer kompleksitet enn bare «godt og dårlig»). Det er da også jobben med å modifisere dette selv-skjemaet som er viktig om man vil dra igang selvtilliten hva gjelder denne siden av sjekking. For å fortsette med trafikklysmetaforen fra forrige innlegg: du trenger litt trua for å kjøre på gult.

Det fine er at nettopp det å jobbe med oppfatninger av seg selv og verden har vært del av terapeutiske tradisjoner i lang tid, som i eksempelvis kognitiv atferdsterapi. Med terapeutisk skjønn og gjeldende teori om selvtillit i bakhodet, er det nok også en god idé å forankre positive oppfatninger av seg selv til noe mer stabilt enn akkurat sixpack og suksess. Sånn sett var det bevisst dårlige eksempler. Det kan være greit å gjenkjenne fine ting ved seg selv som lar seg bringe inn i alderdommen eller til stunder i livet der ikke alt er på stell – ellers blir det hele litt skjørt.

Referanser

Cooley, Charles H. Human Nature and the Social Order. New York: Scribner’s, 1902. Confer pp. 183–184 for first use of the term «looking glass self».

Cooley, Charles H. On Self and Social Organization. Ed. Schubert Hans-Joachim. Chicago: University of Chicago Press, 1998. ISBN 0-226-11509-7. (pp. 20–22)

Guindon, M. (2010). Self-esteem across the lifespan : Issues and interventions. New York: Routledge.